Brødrene Brubakken A/s - Pølsespesialisten i Kragerø.
Pølsemakeriet.
 
Inne på Tangen, eller Stilnestangen som det så fint heter i dag, har vi drevet pølsemakeri og slakteri helt siden 1930.
 
Vi overtok Slakter Syvertsens pølsemakeri og slakteri i 1930 og drev på dette stedet frem til 1964. I mellomtiden her ble dette for smått, så vi hadde også slakteri nede i kirkebukta en periode. Det ble selvsagt tungvindt å drive på to steder, så tidlig på 1960 tallet ble den såkalte Forberg gården kjøpt. Også denne lå på Tangen.
 
Her ble det revet en masse, og bygget opp igjen. Til slutt hadde vi hele 400 m2 med pølsemakeri, frysere, kjølere, nedskjæringsavdeling og eget forretningslokale. det var en stor tomt på utsiden, hvor det ble utarbeidet tegninger for et splitter nytt slakteri.
 
Pølsemakeriet ble bygget, og i 1964 flyttet vi inn i hypermoderne og flotte lokaler. Dessverre var vi nå allerede gått inn i en nedgangsperiode, så planene om et nytt moderne slakteri ble skrinlagt. ( Hadde vi bygget dette den gangen, ville nok ikke Andelsslakteriet i Skien blitt bygget. ) Dette sto faktisk på om vi bygde opp vårt slakteri. Slakteriet nede i Kirkebukta ble drevet frem til det ble nedlagt på begynnelsen av 1970 tallet.
 
"Man skal tidlig krøkes om god pølsemaker man skal bli". Her har vi besøk fra 1. klasse på Kragerø skole.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Den raske pølsemakerskolen.
 
Råvarekjølen:
På råvarekjølen henger kjøttet uemballert i hele parter.
Her henter vi frem kjøttet som skal til nedskjæring i stykkdeler, eller til videre produksjon av f.eks pølser og kjøttpålegg.
 
 
 
 
 
 
Skjæreavdelingen:
Nå er vi kommet til skjæreavdelingen
Her har vi hentet frem det kjøttet som skal nedskjæres og benes ut til den gjeldende produksjon. 
 
 
 
 
 
 
Skjæreavdelingen.
Nå skal slaktet fordeles i såkalte sorteringer som blir regnet ut i forhold til hvor stort fettinnholdet er. ( F.eks holder karbonadedeig max 4 % fett, mens kjøttdeig holder max 14 % fett. )
Bein, brusk, svor, sener og itler, samt overflødig fett fjernes før sorteringen gjennomføres.
 
 
Pølsemakeriet.
Nå er de forskjellige kjøttsort-eringene som skal benyttes til det gjeldende produktet er veid omhyggelig.
Krydder og veske er veid ferdig.
 
Da er alt klar for å kjøres gjennom kverna. Her velger vi ønsket hullskive med den rette dimensjonen for å få den grovheten på deigen vi er ute etter  
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Pølsemakeriet.
Det kvernede kjøttet legges nå i hurtighakka, sammen med krydder, stivelse og veske. Nå skal det hakkes til en fast og homogen farse.
Legg merke til de roterende knivene. Her kan det være lurt å ikke bli for langfingret!
 
 
 
 
Pølsemakeriet.
Selve hakkeskålen går nå rundt mot klokka, samtidig som de seks sylskarpe knivene går rundt i lynets hastighet inne i hakka. Nå lager vi farsen til den fasthet og grovhet vi ønsker til det gjeldende produktet. Ofte tilsettes det et såkalt grøpp mot slutten av hakketiden, for å få en litt grovere konsistens.
 
 
Pølsemakeriet.
Da er vi klare for pølsesprøyta. Vår pølsestopper benytter seg av wakuumprinsippet. Dette vil si at farsen blir lagt oppi den store trakten på toppen, deretter blir farsen sugd ned i sprøyta, og presset sammen i på forhånd programmert størrelse. Deretter kommer farsen ut av et rør som er påtrukket naturtarm eller plasttarm. Alt etter hva som skal produseres. Dette røret går tre ganger rundt for hver gang en pølse skal avdreies.
 
 
 
 
 
 
Pølsemakeriet.
Nå kommer de ut av maskinen. En etter en blir de dreiet av i riktige størrelser.
Til slutt gjennstår bare å knytte i endene, og henge de opp på stokk for røyking eller koking.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Pølsemakeriet.
Her er pølsene ferdig sprøytet og hengt opp på røykovns-stativet.
Da blir stativet kjørt inn på røyke / kokeavdelingen for vidre behandling.
 
 
 
 
 
 
Røyke/kokeavdelingen.
Pølsene er nå kjørt inn i røykovnen, og døren er lukket omhyggelig igjen.
Her fyres det med sagmugg i fyringskammeret til venstre i bildet. Røyken blir presset via vifter opp røret du ser i bildet og inn i selve røykkammeret. Ønsket røyketid stilles inn.
 
 
 
Røyke/kokeavdelingen.
Her har vi åpnet selve brennkammeret hvor du kan se at sagmuggen ikke brenner, men ligger og ulmer. Dette gir god røyk.
 
 
 
 
 
 
 
Røyke/kokeavdelingen.
Da er røykovnsstativet kjørt ut igjen, og pølsene er nå ferdig røkt.
Nå er det videre varmebehandlig som står for tur.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Røyke/kokeavdelingen.
Pølsene har nå blitt trukket i den store bryggepannen. De skal trekkes til de oppnår en kjernetemperatur på +80 grader.
 
 
 
 
 
 
 
Røyke/kokeavdelingen.
Når pølsene er ferdig trukket, er det viktig å få dem nedkjølt så raskt som mulig. Først henges de i dusj med kaldt vann i ca 15 min. deretter henges de inn på uemballert ferdigvarekjøle for videre nedkjøling og lagring frem til videresalg eller pakking.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Uembal. Ferd.varekjøl.
Da er produktet ferdig, og henger nå til videre nedkjøling og lagring på uemballert ferdig-varekjøle intill de skal pakkes eller selges videre.
 
 
 
 
 
 
 
Pakke/merkeavdeling.
Pølsene er minimum lagret på uemballert ferdigvarekjøle i ett døgn, og er nå klare for videre pakking og merking.
Her pakkes pølsene enten i vanlig wakuum, eller i gaswakuum. deretter veies og merkes pakkene, og pakkes for lagring eller salg.
 
 
 
Pakke/merkeavdeling.
Da er pølsene ferdig pakket, merket og lagt i pappeske for videresalg eller lagring.
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
 
Emball. Ferd.varekjøl.
Når varene er ferdig pakket og merket legges de inn på emballert ferdigvarekjøle for videre lagring.
 
 
 
 
 
 
 
 
Forretningen.
Velkommen til oss.
Da er produksjons og pakke-prosessen ferdig, og pølsene er nå klar for grillen, panna eller gryta di.
 
Vel bekomme. Kos deg!
 
 
 
 
Se også produksjon av pølsen E-18. Vist på NRK. Julen 2008.