Etter at forretningen på Torvet ble utvidet og renovert rett etter krigen, ble vi med på den kommende store oppgangsbølgen. Positiviteten økte raskt i Norge etter de harde 30 årene og de tøffe krigsårene. Nå var det fokus på å bygge opp landet på nytt. Økonomien i både landet og blandt folk økte etterhvert, og det var igjen tid for utvidelser.

På slutten av 1950 tallet ble pølsemakeriet og slakteriet på Tangen for lite for den økende etterspørselen, og etterhvert ble det startet nytt slakteri i kirkebukta i tillegg til det gamle på Tangen. Ny forretning ble også etablert i Kirkegata. Nå hadde vi to produksjonsenheter og to forretninger. Samtidig ble det startet så smått med engrossalg til endel kolonialforretninger som nå hadde fått skikkelige kjøledisker i forretningene, og dermed hadde mulighet for å ta inn mer ferskvarer for salg.

Det å ha produksjon og slakteri på to forskjellige enheter viste seg etterhvert å bli tungvint. Planer for å bygge et nytt, stort og moderne pølsemakeri ble etterhvert lansert. Tidlig på 1960 tallet ble den gamle Forberggården inne på Tangen kjøpt. Her ble det revet ned en masse, og bygget opp igjen. I 1964 var vårt nye hypermoderne pølsemakeri ferdig. Over 400 m2 med produksjonslokaler, kjølerom og fryserom var nå klart til å benyttes. I tillegg ble det også laget forretning her også. Det var positive tider for vår bransje, og det ble etterhvert inngått avtale om å drive kjøttavdelingen i kolonialforretningen til O.T. Løvstad på Helle, rett utenfor Kragerø sentrum. Utover på 1970 tallet overtok vi også Øya kolonial på Øya i Kragerø.

Fra 1974 overtok Trygves to eldste sønner, Tore og Steinar firmaet. Nå hadde vi hele fem egne utsalg i Kragerø kommune, i tillegg til slakteriet, pølsemakeriet og engrosavdelingen. Rundt 30 personer var sysselsatt, og vår bedrift var nå en betydelig arbeidsgiver i vår lille kommune. Nå ble det utarbeidet tegninger for et splitter nytt slakteri på den store tomta utenfor det nye pølsemakeriet. Men som de fleste vet var 70 tallet et tiår med store omveltninger innen matvarebransjen. Det var nå de store supermarkedene gjorde sitt inntog. De poppet opp overalt, og tok knekken på en rekke små kolonialforretninger rundt om. For våre spesialforretninger innen kjøtt ble det harde tider. Nå ville ikke kundene lenger handle i spesialforretningene. Et etter et ble våre egne utsalg lagt ned. Planene for det nye slakteriet ble skrinlagt, samtidig som det gamle slakteriet i Kirkebukta ble lagt ned. Tore gikk nå ut av firmaet, og trygves yngste sønn, Olav overtok hans aksjer. På midten av 1980 tallet hadde vi kun pølsemakeriet på tangen og forretningen på Torvet igjen sammen med engrosavdelingen. Engrosleveringen ble også etterhvert vanskelig å drive da det begynte å danne seg kjeder innen super-markedene. Nå var vår gamle bunnsolide bedrift blitt endret til nærmest et konkursbo. Regnskapstallene var knallrøde, og antall ansatte var nede i 6 - 7 personer. Nå gjaldt det enten å tenke nytt, finne frem til nye nisjer som kunne øke omsettning og inntjening, eller å legge inn årene. Noe som selvfølgelig ville innebære konkurs. For en gammel "kremmerfamilie" som vår er selvfølgelig en konkurs det samme som fryktelig nedverdigende. Absolutt alt ble satt inn for å klare å fortsette driften som den nå var med pølsemakeri, engros, og forretning på Torvet.

Mang en søvnløs natt skulle det bli utover 1980 tallet. De fleste slakterforretningene i hele Norge hadde nå lagt inn årene, eller var i ferd med å gjøre det. På midten av 80 tallet kom firmaets fjerde generasjon Brubakken inn i firmaet. Steinars sønn Roger ble med Olav i pølsemakeriet. Olav og Roger begynte å teste ut en del nye resepter på forskjellige pølsevarianter. Vi hadde skaffet noen utenlandske resepter som kanskje kunne gi bedriften et løft i form av varer man ikke kunne finne i supermarkedenes disker. Det ble prøvet ut en rekke forskjellige pølsetyper. Både utenlandske og egenkomponerte. Det var ikke lett å få innpass med nye produkter. Normenn er ganske trauste, og hadde vondt for å førsøke en Tysk bratwurst istedenfor den gode gamle røkte kjøttpølsa. Men litt etter litt, med masse feiling og testing begynte folk å prøve våre nye produkter. Særlig sommergjestene tok imot dette med åpne armer. Sakte men sikkert økte salget. Nå begynte også mediene å bemerke alle våre nye pølsetyper. Lambada, Jarlsberger, Tysk bratwurst og E - 18 var ikke akkurat pølsevarianter vi normenn var vant til. Den ene avisartikkelen kom etter den andre. Ikke bare i lokalavisene, men fylkesavisene og faktisk både VG og Aftenposten skrev om våre produkter. Til og med i båtbladene ble det laget artikler som gjorde opp status med at om du ikke har noe spesiellt i Kragerø å gjøre, må du iallefall innom til Slakter Brubakken å kjøpe pølser. Så var det riksdekkende fjernsyn som kom og lagde reportasjer. Både NRK og Tv Norge har vært hos oss og filmet.

Vi klarte det. Vi snudde den negative trenden. Samtidig med pølse-produksjonen hadde vi nå bygget opp en betydelig cateringavdeling som utover 1990 tallet hadde fått store markedsandeler i Kragerø. De knallrøde regnskapstallene hadde endelig fått en mer normal farge. Firmaet gikk igjen i pluss. Samtidig bestemte vi oss for å være lykkelige som små, istedenfor å bli store og uoversiktlige. I 2004 fikk vi tilsendt diplom fra Dun & Bradstreet hvor vi ble beskrevet med 100 i kreditrating og trippel A i karrakter. Dette var det kun 2000 norske selskaper som hadde.

I 2005 begynte ryktene å gå om at Kragerøs andre slakterforretning, Slakter Wischuf ville legge ned driften. Etterhvert ble ryktene bekreftet, og bygget deres i Storgata ble lagt ut for salg. Dette bygget ble satt opp fra grunnen av etter en brann i det gamle bygget i 2000. Det var atskillelig større i grunnflate enn våre lokaler på Torvet. Selve forretningslokalet var stort og moderne, samtidig som de hadde pølsemakeri i lokalene bak. Dette ville være flott til vår cateringavdeling. Vi la inn bud på lokalene, og fikk etterhvert kjøpt lokalene med innventar. I februar 2006 hadde vi siste åpningsdag i forretningen på Torvet, hvor vi hadde holdt til siden 1930. Den 15 Februar åpnet vi i flotte nye lokaler i Storgata 12. Hvor vi er den dag i dag.