Brødrene Brubakken A/s
Pølsespesialisten i Kragerø.
Vår historie.
"Her har vi samlet sammen litt av det gamle utstyret som ble benyttet ved bedriftens begynnelse. Utstyret står i dag utstilt i forretningen i Storgata."
Bilde 1: National kasseapparat med svensk tekst og trebunn.
Bilde 2: Tripas. Svenskprodusert manuell pølsesprøyte i støpejern.
Bilde 3: Holmsen. Norskproduser loddvekt.
Det hele startet i 1920. Olav Brubakken, småbruker og brødkjører fra gården Lund på Lovisenberg rett utenfor Kragerø var på sin daglige tur med hest og kjærre for å levere brød til kundene til daværende Smedsbukten Bakeri.
Turen var lang, og tok nesten hele dagen. Idet han kjører inn i oppkjørselen til en av de siste gårdene for denne dagen ser han det henger en nyslaktet ku i taket utenfor fjøset. Bonden virket svært nedfor, så Olav spurte om noe var galt?
Det skulle vise seg at kua hadde brukket beinet, og måtte nødslaktes. Dette var selvsagt en ulykke for en fattig bonde. En god melkeku måtte slaktes. Det var jo selvsagt ikke noen plan rundt dette. Mye kjøtt måtte bli solgt fort, siden kjølerom o.l ikke var noe man fant overalt på denne tiden. Det var da han lysnet til og spurte Olav, Hva hvis jeg parterer dyret i morgen tidlig, og du tar kjøttstykkene med deg på runden din og selger de for meg? Så blir vi enige om en fordeling av fortjenesten.
Slik ble det til at brødkjøreren ble til kjøtt og brødkjører Olav Brubakken. Kjøttet gikk unna. Så og si alt forsvant, og det som ble igjen tok han med seg til Torvet i Kragerø, og solgte der. Både Olav og bonden var godt fornøyd. Det ble god forretning for begge parter.
En forretningsidé var født, og Olav inngikk avtaler med flere bønder rundt om i distriktet om videresalg av kjøttet deres. Etterhvert ble etterspørselen så stor at han fikk ordnet seg et provisorisk lite slakteri hjemme på gården Lund. Hans to eldste sønner Trygve og Ragnar ble med som slaktere. Olav kjøpte dyrene levende på gårdene, og leide dem med seg hjem til gården hvor guttungene slaktet dem.
Tid for utvidelse
Etter en del år med denne formen for forretning var det sønnene Trygve og Ragnar som presset på at det var på tide å lage en skikkelig forretning. Pølsemakeriet og slakteriet til Slakter Syvertsen inne på Tangen sto for salg, og det var mulighet for å leie forretningslokale midt på Torvet i Kragerø. Som sagt, så gjort. Rundt 1930 ble firmaet Brødrene Brubakken & Co grunnlagt. Trygve og ragnar startet dette sammen med sin far.
"Her ses forretningen på Torvet. Bildet er fra krigsårene, og grønnsaksforretningen som hadde lokaler på venstre side av bygget har nettopp lagt ned driften. Nå overtok vårt firma hele bygget, og kunne dermed utvide forretningen til den størrelsen den var på frem til vi solgte bygget ved overtakelsen av Slakter Wischufs lokaler i Storgaten i 2006."
"Her ser vi Slakter Syvertsen i døren på sin slakterforretning som lå på den andre enden av Kragerø Torv. ( Der hvor klesforretningen Lille Evensen i dag ligger. )
dessverre har vi ikke noen bilder av pølsemakeriet og slakteriet hans inne på Tangen. Det var dette vi overtok tidlig på 1930 tallet."
Pølsemakeriet inne på Tangen ble kjøpt, og leieavtale vedr. butikken på Torvet ble inngått. Her var det også en liten grønnsaksforretning i den ene enden av lokalet. Denne het Vitamin, men ble etterhvert lagt ned. Da ble bygget lagt ut for salg, og vi kjøpte det, og utvidet butikken.
"Her har vi Steinar Brubakken i "gamle" butikken på Torvet. Bildet er fra den siste tiden vi hodt til her. Rundt 2005."
"Her er vi ute forran disken i "gamle" butikken. Kunden heter forøvrig Tommy Asgeir."
Etter at forretningen på Torvet ble utvidet og renovert rett etter krigen, ble vi med på den kommende store oppgangsbølgen. Positiviteten økte raskt i Norge etter de harde 30 årene og de tøffe krigsårene. Nå var det fokus på å bygge opp landet på nytt. Økonomien i både landet og blandt folk økte etterhvert, og det var igjen tid for utvidelser.
På slutten av 1950 tallet ble pølsemakeriet og slakteriet på Tangen for lite for den økende etterspørselen, og etterhvert ble det startet nytt slakteri i kirkebukta i tillegg til det gamle på Tangen. Ny forretning ble også etablert i Kirkegata. Nå hadde vi to produksjonsenheter og to forretninger. Samtidig ble det startet så smått med engrossalg til endel kolonialforretninger som nå hadde fått skikkelige kjøledisker i forretningene, og dermed hadde mulighet for å ta inn mer ferskvarer for salg.
Det å ha produksjon og slakteri på to forskjellige enheter viste seg etterhvert å bli tungvint. Planer for å bygge et nytt, stort og moderne pølsemakeri ble etterhvert lansert. Tidlig på 1960 tallet ble den gamle Forberggården inne på Tangen kjøpt. Her ble det revet ned en masse, og bygget opp igjen. I 1964 var vårt nye hypermoderne pølsemakeri ferdig. Over 400 m2 med produksjonslokaler, kjølerom og fryserom var nå klart til å benyttes. I tillegg ble det også laget forretning her også. Det var positive tider for vår bransje, og det ble etterhvert inngått avtale om å drive kjøttavdelingen i kolonialforretningen til O.T. Løvstad på Helle, rett utenfor Kragerø sentrum. Utover på 1970 tallet overtok vi også Øya kolonial på Øya i Kragerø.
Fra 1974 overtok Trygves to eldste sønner, Tore og Steinar firmaet. Nå hadde vi hele fem egne utsalg i Kragerø kommune, i tillegg til slakteriet, pølsemakeriet og engrosavdelingen. Rundt 30 personer var sysselsatt, og vår bedrift var nå en betydelig arbeidsgiver i vår lille kommune. Nå ble det utarbeidet tegninger for et splitter nytt slakteri på den store tomta utenfor det nye pølsemakeriet. Men som de fleste vet var 70 tallet et tiår med store omveltninger innen matvarebransjen. Det var nå de store supermarkedene gjorde sitt inntog. De poppet opp overalt, og tok knekken på en rekke små kolonialforretninger rundt om. For våre spesialforretninger innen kjøtt ble det harde tider. Nå ville ikke kundene lenger handle i spesialforretningene. Et etter et ble våre egne utsalg lagt ned. Planene for det nye slakteriet ble skrinlagt, samtidig som det gamle slakteriet i Kirkebukta ble lagt ned. Tore gikk nå ut av firmaet, og trygves yngste sønn, Olav overtok hans aksjer. På midten av 1980 tallet hadde vi kun pølsemakeriet på tangen og forretningen på Torvet igjen sammen med engrosavdelingen. Engrosleveringen ble også etterhvert vanskelig å drive da det begynte å danne seg kjeder innen super-markedene. Nå var vår gamle bunnsolide bedrift blitt endret til nærmest et konkursbo. Regnskapstallene var knallrøde, og antall ansatte var nede i 6 - 7 personer. Nå gjaldt det enten å tenke nytt, finne frem til nye nisjer som kunne øke omsettning og inntjening, eller å legge inn årene. Noe som selvfølgelig ville innebære konkurs. For en gammel "kremmerfamilie" som vår er selvfølgelig en konkurs det samme som fryktelig nedverdigende. Absolutt alt ble satt inn for å klare å fortsette driften som den nå var med pølsemakeri, engros, og forretning på Torvet.
Mang en søvnløs natt skulle det bli utover 1980 tallet. De fleste slakterforretningene i hele Norge hadde nå lagt inn årene, eller var i ferd med å gjøre det. På midten av 80 tallet kom firmaets fjerde generasjon Brubakken inn i firmaet. Steinars sønn Roger ble med Olav i pølsemakeriet. Olav og Roger begynte å teste ut en del nye resepter på forskjellige pølsevarianter. Vi hadde skaffet noen utenlandske resepter som kanskje kunne gi bedriften et løft i form av varer man ikke kunne finne i supermarkedenes disker. Det ble prøvet ut en rekke forskjellige pølsetyper. Både utenlandske og egenkomponerte. Det var ikke lett å få innpass med nye produkter. Normenn er ganske trauste, og hadde vondt for å førsøke en Tysk bratwurst istedenfor den gode gamle røkte kjøttpølsa. Men litt etter litt, med masse feiling og testing begynte folk å prøve våre nye produkter. Særlig sommergjestene tok imot dette med åpne armer. Sakte men sikkert økte salget. Nå begynte også mediene å bemerke alle våre nye pølsetyper. Lambada, Jarlsberger, Tysk bratwurst og E - 18 var ikke akkurat pølsevarianter vi normenn var vant til. Den ene avisartikkelen kom etter den andre. Ikke bare i lokalavisene, men fylkesavisene og faktisk både VG og Aftenposten skrev om våre produkter. Til og med i båtbladene ble det laget artikler som gjorde opp status med at om du ikke har noe spesiellt i Kragerø å gjøre, må du iallefall innom til Slakter Brubakken å kjøpe pølser. Så var det riksdekkende fjernsyn som kom og lagde reportasjer. Både NRK og Tv Norge har vært hos oss og filmet.
Vi klarte det. Vi snudde den negative trenden. Samtidig med pølse-produksjonen hadde vi nå bygget opp en betydelig cateringavdeling som utover 1990 tallet hadde fått store markedsandeler i Kragerø. De knallrøde regnskapstallene hadde endelig fått en mer normal farge. Firmaet gikk igjen i pluss. Samtidig bestemte vi oss for å være lykkelige som små, istedenfor å bli store og uoversiktlige. I 2004 fikk vi tilsendt diplom fra Dun & Bradstreet hvor vi ble beskrevet med 100 i kreditrating og trippel A i karrakter. Dette var det kun 2000 norske selskaper som hadde.
I 2005 begynte ryktene å gå om at Kragerøs andre slakterforretning, Slakter Wischuf ville legge ned driften. Etterhvert ble ryktene bekreftet, og bygget deres i Storgata ble lagt ut for salg. Dette bygget ble satt opp fra grunnen av etter en brann i det gamle bygget i 2000. Det var atskillelig større i grunnflate enn våre lokaler på Torvet. Selve forretningslokalet var stort og moderne, samtidig som de hadde pølsemakeri i lokalene bak. Dette ville være flott til vår cateringavdeling. Vi la inn bud på lokalene, og fikk etterhvert kjøpt lokalene med innventar. I februar 2006 hadde vi siste åpningsdag i forretningen på Torvet, hvor vi hadde holdt til siden 1930. Den 15 Februar åpnet vi i flotte nye lokaler i Storgata 12. Hvor vi er den dag i dag.
"Bildet til venstre viser bygget i Kirgata hvor vi hadde kjøttforretning frem til nedleggelsen på slutten av 1970 tallet. I dag er det regnskapskontor her."
"Bildet til venstre viser bygget i Kirkebukta hvor vi hadde pølsemakeri og slakteri etter at det gamle pølsemakeriet på Tangen ble for lite alene. I dag er det Compagniet som holder til her. ( kunstnerverksted )"
"Bildet til venstre viser nybygget på Øya hvor bygget vi hadde Øya kolonial lå. dette er nå revet til fordel for ett nytt, moderne leilighetsbygg."
"Bildet til venstre viser Ica Nær Helle. Her lå O.T. Løvstad tidligere. I denne forretningen drev vi kjøttavdelingen frem til nedleggelsen på midten av 1980 tallet."
"Bildet til venstre viser restene av vårt første pølsemakeri på Tangen. Det ble i sin tid kjøpt av slakter Syvertsen. Det falleferdige bygget midt på bildet, utgjorde sammen med kjelleretagen i det hvite huset på høyre side og ett bygg som lå på venstre side vårt slakteri og pølsemakeri fra 1930 - 1964."
"Bildet til venstre viser restene av røykovnen i det gamle pølsemakeriet."
"Bildet til venstre viser vårt nye pølsemakeri på Tangen. Det ble åpnet i 1964, og vi holder fortsatt til her med pølsemakeri, nedskjæringsenhet ogengrosavdeling. Vi benytter hele underetagen i de to byggene som er bygget sammen. Ca 400 m2 har vi her til rådighet. Frem til 2005 holdtdet daværende Næringsmiddeltilsynet til i 2 etg. Ellers rommer bygget i dag 16 leiligheter."
"Bildet til venstre viser inngangspartiet til kjøttforretningen som frem til slutten av 1970 talletholdt til i det samme bygget."
"Bildet til venstre viser vår nye, moderne forretning i Storgata. Dette er de gamle lokalene til Slakter Wischuf, som la ned sin virksomhet i 2006. Det gamle bygget her brant ned i 2000, så bygget som står her i dag er ett moderne bygg beregnet spesielt for vår virksomhet."
"Bildet til venstre viser vår gamle forretning på Torvet etter at vi har flyttet herfra i 2007. I dag er bygget revet, for å gi plass til et nytt og mere moderne bygg."
"Bildet til venstre viser brødrene Bjørn og Tore Wischuf forran bygget i Storgaten på slutten av 1970 tallet. De drev den gangen forretningen under navnet Fjellstads eftf, sammen med sin far Otto Wischuf."
"Bildet til venstre viser gården Lund på Langetangen, lovisenberg. Her startet det hele rundt 1920. Gården er fremdeles i familiens eie."